100 år med Wyssen – Historien om Wyssen Seilbahnen
100 år med innovasjon fra Berner Oberland
Wyssen er i dag kjent over hele verden for taubanesystemer og teknisk utvikling. Det som begynte for over hundre år siden i Berner Oberland, har vokst til et internasjonalt selskap med produkter i bruk i en rekke land. Historien til Wyssen Seilbahnen er preget av oppfinnsomhet og entreprenørskap knyttet til problemstillinger i fjellet.
Fra fjellbonde til oppfinner
Jakob Wyssen sr. (1904–2003) vokste opp som bondesønn i Berner Oberland under enkle kår.
Han utviklet tidlig en kombinasjon av håndverksmessig dyktighet og nysgjerrighet, og stilte seg stadig spørsmålet:
Hvordan kan man gjøre arbeidet tryggere og mer effektivt?
Denne tankegangen ble grunnlaget for det som senere skulle bli Wyssen.
Grunnleggeren Jakob Wyssen (til venstre) og broren Fritz Wyssen (til høyre)
Den første snøskibilen (1928)
Den første trevirke-taubanen i Tschingel ved hjelp av et tau og en enkel rulle (1930)
Fra tømmertransport til innovasjon
Etter ulike oppgaver i treindustrien begynte Jakob Wyssen på 1920-tallet å bearbeide tre med et mobilt sagverk. Sammen med broren Fritz jobbet han for skogeiere over hele Sveits. Skogene lå ofte i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng.
I 1926 grunnla han sitt eget selskap. To år senere utviklet han den første enkle taubanen for tømmertransport, en løsning som lot tømmeret transporteres gjennom luften i stedet for å slepes over bakken.
Det sparte tid, reduserte skader og økte effektiviteten.
Wyssen-taubanen
På slutten av 1930-tallet kom den avgjørende videreutviklingen: Wyssen-taubanen med en vogn som ikke bare transporterer tømmer, men også løfter det aktivt fra bakken.
Det ga mindre skade på treverket, skånsom behandling av skogbunnen og høyere produktivitet,goså i bratt terreng.
Denne teknologien ble grunnlaget for selskapet og har i sin grunnleggende idé bestått frem til i dag. Med den halvautomatiske løpevognen som kom senere, fikk teknologien sitt gjennombrudd i skogbruket i bratt terreng.
Utvikling gjennom et krevende tiår
Gjennom 1940-tallet videreutviklet Wyssen teknologien kontinuerlig og utvidet gradvis virksomheten.
Denne perioden la grunnlaget for ekspansjonen som fulgte på 1950-tallet.
Det var nettopp i denne perioden at selskapets styrker kom til syne: fleksibilitet, innovasjonsevne og utholdenhet.
Fra Reichenbach til hele verden
Etter krigen begynte den internasjonale oppgangen.
Gjenoppbyggingen i Europa og det økende behovet for trevirke åpnet nye markeder.
Wyssen-taubanen ble snart brukt over hele verden, fra Europa via Nord-Amerika til Afrika og Asia. Allerede på slutten av 1940-tallet ble de første systemene sendt til Canada og USA.
Familien Wyssen i Nord-Amerika
Vekst og nye utfordringer i Nord-Amerika
På 1950- og 60-tallet reiste Jakob Wyssen flere ganger til USA og Canada.
Skoger av andre dimensjoner, ulike arbeidsmetoder og økonomisk press krevde tilpasning. Familien Wyssen bodde en periode i Nord-Amerika for å gjennomføre prosjekter lokalt.
Fasen var viktig for selskapets videre utvikling både teknologisk og forretningsmessig.
Fra familiebedrift til industribedrift
På 1950-tallet ble det nye hovedkontoret i Reichenbach etablert.
Selskapet utvidet serieproduksjonen og ingeniørvirksomheten og bygde internasjonale distribusjonsstrukturer. Wyssen forble likevel et familieforetak, der neste generasjon tidlig tok ansvar.
Nye bruksområder
I de påfølgende tiårene ble teknologiene videreutviklet og tatt i bruk på nye måter, også utenfor skogbruket.
På slutten av 1990-tallet ble Wyssen-taubanen blant annet brukt ved byggingen av Millennium Bridge i London, noe som viste at teknologien fungerte også i krevende bygg- og infrastrukturprosjekter med høye krav til presisjon og logistikk.
Denne allsidigheten ble en viktig suksessfaktor.
Ikke alle ideer ble til serieløsninger, men hver enkelt bidro til å bringe selskapet videre, og til å styrke posisjonen som leverandør til krevende prosjekter over hele verden.
Dronning Elisabeth II og Hanspeter Wyssen ved åpningen av Millennium Bridge i London
1974: Den første sprengningstaubanen ble installert på Weissfluhjoch i Davos.
Wyssen-skredtårn i Zermatt
Fra tømmertransport til snøskred
Den mangeårige erfaringen med bratt terreng åpnet etter hvert et nytt virkeområde: sikring mot snøskred.
Allerede på 1970-tallet ble sprengning fra taubanene tatt i bruk.
Det egentlige vendepunktet kom med utviklingen av skredtårn, som ble tilpasset serieproduksjon fra 1999.
I 2000 ble navnet Wyssen Avalanche Control AG brukt for første gang.
I 2009 ble Wyssen Avalanche Control AG etablert som et selvstendig selskap.
I dag muliggjør løsningene fra Wyssen Avalanche Control kontrollert, fjernstyrt utløsning av snøskred, ofte uavhengig av tidspunkt på døgnet eller værforhold.
Dette gjør det mulig å sikre utsatte fjellsider og å gjenåpne veier, jernbanelinjer eller skianlegg raskere.
Sensorer, radarsystemer og infralydmålinger registrerer snøskredaktivitet i sanntid, og den digitale plattformen WAC.3® samler værdata, deteksjonssystemer og operativ styring i én løsning.
I dag er hundrevis av anlegg i drift over hele verden. Systemene beskytter skianlegg, veger, jernbane, industrianlegg og bebyggelse.
Dermed har Wyssen utviklet seg fra å være en maskinprodusent til å bli en teknologileder innen integrert snøskredbeskyttelse.
Globalt, innovativt, pålitelig
Wyssen er i dag til stede i en rekke land, og kombinerer sveitsisk produksjonskvalitet med praktisk forståelse for krevende fjellområder.
Til tross for den internasjonale orienteringen har selskapet holdt seg tro mot sine røtter.
Nærheten til praksis, forståelsen for kundenes behov og kravet om å fungere pålitelig under krevende forhold preger Wyssen den dag i dag.
Fremover
Klimaendringer, utbygging av infrastruktur og økte sikkerhetskrav stiller nye krav til produkter og løsninger.
Wyssen møter disse med den samme tilnærmingen som har preget selskapet siden starten: å forstå problemene og utvikle løsninger som holder over tid.
Mekaniske systemer kobles i økende grad med digitale teknologier. Nettverksplattformer, automatiserte prosesser og databaserte beslutninger vil spille en større rolle, særlig innen skredsikring.
Målet er fortsatt klart: