Fylkesveien mellom Scuol og Susch i Engadin og jernbanestrekningen i retning av Vereina-tunnelen og St. Moritz, var i årene før 2001 regelmessig utsatt for store snøskred, noe som førte til en dødsulykke, store materielle skader og lange stengninger.

Skogsavdelingen (i dag avdelingen for skog og naturfarer) i Graubünden kom derfor med en pilotstudie som skulle evaluere effektiviteten av Wyssen snøskredtårn til sikring av fylkesveien og jernbanelinjen. Studien ble gjennomført under ledelse av Jörg Kindschi fra firmaet KINDSCHI Ingenieure und Geometer.

De første tre snøskredtårnene fra Wyssen ble installert i 2001 fulgt av ytterligere fem anlegg i 2009. I alt finnes det nå åtte snøskredtårn til sikring av fylkesveien, RhB-jernbanelinjen.

Utgangspunktet i prosjektområdet 

Gonda-skredet var trolig et av de siste skredene i Sveits som regelmessig gikk helt ned til dalbunnen. Hver 5. vinter ble veien rammet av skred, og hver vinter var den truet av skredfare. Frem til år 2000 var det ikke bygget noen former for konstruksjoner til sikring av veien.

På grunn av de topografiske forholdene ville sikring av området ved hjelp av bygningstiltak, være å bygge en tunnel og en forlengelse av jernbanetunnelen med et overbygd galleri. En kost/ nytte-studie ble gjennomført, og en tunnel og forlengelse ville beløpe seg til kostnader på rundt 40 millioner sveitserfranc. Ut i fra kost/ nytte-effekten i forhold til Sveitsisk standard, ble en slik løsning ansett som ikke lønnsom.

Frem til vinteren 2000/01 var sikring mot snøskred bare mulig med 12 cm granatkaster. Vinteren 1999 begravde Gonda-skredet veien som var sikret på denne måten, og skredet krevde ett dødsoffer og skadet tre andre. Analysen av denne skredhendelsen har vist at restrisikoen med denne sikringsmetoden forblir relativt høy. Man kan ikke skyte høyt nok inn i løsneområdene, på grunn av faren for å skyte over fjellet. Mye resterende snømasser førte til at det løsnet et stort skred med start ved fjellkammen Piz Chapisun. Skredsikring fra helikopter er bare tillatt i enkelte tilfeller, da det vinteren 1999 førte til store skader på skogen.

I år 2000 ble de første snøskredtårnene til Wyssen testet i Sveits. Det regionalet vegvesenet ville sammen med skogsavdelingen for Südbünden, utarbeide en forstudie for å evaluere om et slikt system kunne fungere til å sikre veien i Engadin. I år 2001 ble det så levert inn et forprosjekt for et system for forebyggende snøskredkontroll med tre av Wyssens snøskredtårn i hovedløsneomådet for Gonda-skredet. Anlegget ble ansett som et pilotprosjekt og medfinansiert via det daværende BUWAL (dvs. miljø-, skogs- og landskapsetaten).  En vitenskapelig kontrollgruppe, ledet av Jörg Kindschi, med medlemmer fra WSL, Institutt for Snø- og Skredforskning SLF i Davos, ble dannet. Bygging og drift av anlegget ble vurdert over en tre-års periode. Etter noen barnesykdommer var kurert, har anlegget vist seg å være velfungerende. Særlig i områdene rundt snøskredtårnene har effekten av sprengningen vist seg å være svært god.

I et vitenskapelig prosjektdokument i samarbeid med det sveitsiske instituttet for snø- og skredforskning (SLF) ble bygging og drift av anlegget vurdert over en periode på tre vintre.

Erfaringene fra de tre testvintrene og vinteren 2005/06 har vist at løsneområdet for Gonda-skredet er ikke godt nok dekket med de tre eksisterende snøskredtårnene. Ved to tilfeller er det løsnet skred fra andre løsneområder, som er endt opp farlig nær veien. Disse løsneområdene har heller ikke vært mulig å nå med granatkaster. Dette førte til at det lokale snøskredkontroll-teamet søkte om flere snøskredtårn, slik at hele løsneområdet for Gonda-skredet og de nærliggende Urezzas-skredene kunne dekkes ved hjelp av snøskredtårn.

Gonda Feb’14 (74)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Exif_JPEG_PICTURE

Løsningsalternativer

Før det ble bestilt flere skredtårn, ble flere andre løsninger diskutert.

Det første alternativet var den aktuelle situasjonen med stengninger, tre lokale snøskredtårn og 12 cm granatkaster. Dette alternativet vil imidlertid ikke fungere på sikt, da granatkasteren skulle fases ut av den sveitsiske hæren, og dermed gjøre det vanskelig å få tak i ammunisjon.
Helikopterbombing kunne fremdeles være et alternativ i spesielle situasjoner, men man var avhengig av flyvær.

Det andre alternativet var full utbygging med fem nye snøskredtårn i begge løsneområdene til Gonda og Urezza. Dette alternativet var bedre, da men ikke var avhengig av granatkasterne. Riktignok har også tekniske systemer en begrenset levetid på grunn av de mekaniske delene og elektronikken. Men på grunn av den modulbaserte konstruksjonen kan man videreutvikle eller skifte ut deler eller hele magasinet, mens snøskredtårnene kan bli stående.

Det tredje utbyggingsalternativet var en full utbygging av snøskredtårn som i alternativ to, men også en løsning for skredet fra Val Punia. Snøskredkontroll med sprengning her var utelukket på grunn av risiko for å skade vernet skog. Eneste løsningen var derfor snøgjerder. Løsneområdene som måtte dekkes var på ca. 10 ha, med en gjennomsnittlig helling i terrenget på >35°. Det måtte regnes med minst 2000 m stålgjerder. Kostnadene til dette ble beregnet til minst 4 millioner sveitserfranc.

Løsningsforslag

For å kunne sammenligne de forskjellige alternativene med hverandre på en objektiv måte, ble det gjennomført en nytte-kostnadsanalyse. Som følge av kostnadseffektivitet, levetid, reduksjon av antall stengninger og restrisikoen, ble alternativ to foretrukket.

I dag ser man at installasjonen av de første tre snøskredtårnene fra Wyssen i 2001 samt optimaliseringen ved å realisere alternativ 2 i år 2009, har redusert antall stengninger og restrisiko merkbart, og at det til tross for de investeringene som krevdes, medførte små totalkostnader.
Snøskredkontrollen skjer under alle værforhold og utføres når skredfaren nærmer seg kritisk nivå. Systemet gir en svært god effekt med nesten 90 % sannsynlighet for utløsning, ifølge en studie av J. Kindschi. Det kreves færre personer til å sikre området, og snøskredkontroll kan gjennomføres raskere, mer målrettet og effektivt.

Nye detekteringssystemer i bruk

I utgangspunktet var det allerede installert et infralydsystem for å verifisere skredutløsning, men systemet og oppfølgingen var ikke tilfredsstillende. Derfor lette veimyndighetene etter nye løsninger for skreddetektering av snøskredkontrollen.

Det ble besluttet å gi oppdraget om levering av en radar til Wyssen Avalanche Control AG. Videre har firmaet AlpuG utvidet sitt allerede tre år gamle geofonbaserte detekteringsanlegg med enda en geofon. ARFANG-systemet skulle fortsette å være i drift så lenge det fremdeles fungerte, uten at det skulle bevilges ekstra penger til eventuelle reparasjoner. SLF tar seg av driften av ARFANG.

For å gi den sikkerhetsansvarlige muligheten til å foreta en enkel vurdering av de ulike systemene, blir dataene for alle detekteringssystemene og snøskredkontrollen vist på en felles, nettbasert brukerportal, WAC.3. På plasseringsstedet for radaren ble det senere installert en radar nr. 2 for å foreta sammenligninger av de ulike signalene.

Radar_gonda_wyssen
Gonda20150105
Related Projects
Kontaktieren Sie uns

Schreiben Sie hier eine Nachricht. Wir werden uns so schnell wie möglich bei Ihnen melden.

Ikke leselig? Ny tekst

START TYP OG PRESS ENTER TIL SØK