I 2003 ble det installert et snøskredtårn i den nederste delen av Eigernordwand. Et utsatt stykke av banen mellom Grindelwald og Lille Scheidegg blir dermed beskyttet mot naturlig utløste snøskred gjennom dette tiltaket. Denne strekningen ligger mellom to skredvoller som beskytter stor deler
av den øvrige strekningen. Men for at passasjerene ikke skal miste utsikten mot en av de mest imponerende nordveggene i Alpene for lenge, ønsket Wengernalpbahn en løsning uten at hele strekningen skulle måtte utstyres med skredvoller.

Eiger angepasst

Store utfordringer ved valg av insatllasjonssted o 

Nordveggen av Eiger, som går under navnet Eigernordwand, er verdensberømt og beryktet blant fjellklatrere fordi den på den ene siden utgjør en stor sportslig utfordring, og på den annen side er en potensiell fare på grunn av truende væromslag, snøskred og steinsprang. På forhånd var det antatt at Wyssens snøskredtårn
ville tåle kreftene fra skred og tøffe værforhold. Her kunne dette bevises. Steinsprang fra den 1800 m høye og nesten loddrette fjellveggen var en stor utfordring. Å unngå steinsprang helt og holdent var umulig, men ved å velge et sted som ble beskyttet av en markant søyle, unngikk man de verste steinsprangene fra den øvre del av veggen. Takket være muligheten for å fjerne magasinet fra snøskredtårnet om sommeren og oppbevare den i dalen, er den dyreste og mest komplekse delen av anleggene beskyttet i perioden med økt steinsprangaktivitet. Det er bare tårnet som blir stående i terrenget, og det tåler fint små steinsprang. En årlig test av tårn og fundament før driftstart om høsten er imidlertid nødvendig. Et annet system på dette stedet hadde med stor sannsynlighet blitt ødelagt etter kort tid. Installasjoner med større konstruksjoner og kabler i terrenget ville ikke være fornuftig om sommeren.

Wandbild

Som følge av stedsvalget nedenfor den beskyttende søylen var, det knapt med plass og fremfor alt også svært bratt. Fundamentet lå under et lite klippefremspring, og det var nødvendig å ha ekstra betongforankring for å absorbere sterke
krefter fra steinsprang og snøskred. I den forbindelse ble det bygd en spesiell konstruksjon slik at tårnet halvveis oppe kunne forankres i fjellet. Det var avdelingen for naturfarer i Bern som stod for byggingen av fundamentet. Teamet under ledelse av Toni Wyss løste denne krevende oppgaven med mye improvisasjon og alpin kunnskap.

Solcellepaneler fungerer bare når solen skinner

En annen utfordring var å sikre strømforsyningen. I skyggen av den mektige Eigernordwand får solcellepanelene til anlegget ikke en enste solstråle på minst tre måneder. Dette kunne altså ikke skje med den tradisjonelle strømforsyningen. For å komme gjennom vintermånedene ble anlegget utstyrt med to ekstra batterier og i denne perioden også drevet i strømsparemodus. Dermed kan man bare kommunisere med anlegget i visse tidsvinduer for i mellomtiden å spare energi. I forkant av en planlagt sprengning må at den sikkerhetsansvarlige i teamet til Werner von Gunten, opprette forbindelse med anlegget for å kople dette over på beredskap.

 

I 2016 blir det installert enda et snøskredtårn.Valg av plassering og bygging av fundament er mye enklere på dette stedet. Selv om dette stedet også blir ved foten av den mektige Eigernordwand, kan anlegget installeres på et relativt sikkert sted, ca. 50 m under et fremspring fra veggen. Som følge av den store effekten på over 100 m i radius kan man alltid få påvirket snødekket helt ned til foten av veggen.

Bestigning av nordveggen på Eiger

Etter at det første snøskredtårnet ved Eiger ble satt i drift av Sam Wyssen i 2003, fikk Sam en stadig sterkere lyst til selv å bestige denne berømte og beryktede veggen. Men siden dette prosjektet stilte vesentlig høyere krav
til tekniske og utholdende ferdigheter enn f.eks.Mont Blanc og Matterhorn som han tidligere hadde besteget, var det helt nødvendig å gjøre grundige forberedelser. Dermed begynte han å øke treningsmengden opp imot 10 timer løping i uken, i tillegg til både på fjell- og isklatring. Siden han manglet erfaring med denne vanskelighetsgraden, ville han ikke forsøke seg på denne veggen uten å ha med seg en person med god erfaring på denne typen klatring. Man ikke akkurat kan velge og vrake blant fjellførere til denne veggen. Takket være heldige omstendighet traff han Roger Schäli, en fjellklatrer i toppklassen med svært mye erfaring i denne veggen. I februar 2005 gjennomførte de en prøvetur fra foten av veggen. Prøveturen viste at de kunne samarbeide godt, og at ferdighetene var gode nok.

Nå var det å vente til forholdene og værmeldingen gjorde det mulig å klatre. 10. juni 2015 var alt klart. Selv om det fremdeles lå litt snø i veggen, startet de klokken fem om morgenen. På grunn av kulden og snøen var det lite steinsprang og Hinterstoisser-traversen var ennå full av is slik at det var mulig å klatre i denne ved hjelp av isklatreutstyr uten bruk av tverrtau. Roger og Sam avanserer fint frem og finner en god bivuakkplass etter Brüchiger Riss. Pastaen fra gasskokeren har sjelden smakt så godt som i Eiger-veggen! Utsikten var som en drøm, og med synkende adrenalinnivå de fikk seg et par timers søvn i bivuakken. Neste morgen ventet det vanskeligste partiet på ruta. Götterquergang er en veldig utsatt travers, som var svært krevende for klatrerne. De kom seg videre og forserte Weisse Spinne og klatret raskt gjennom Ausstiegsrisse. De når selve toppen ca. kl. 10. En drøm gikk i oppfyllelse for Sam. Overlykkelig, men med full konsentrasjon var det bare å begynne nedstigningen via vestflanken. Først da de begge satt og drakk kaffe i Lille Scheidegg med mannskapene fra Jungfraubanen, hadde adrenalinet begynt å senke seg. Vel hjemme, lykkelig men sliten, tok det nesten en måned før adrenalinnivået var tilbake til normalt.

Samuel Wyssen

Flere anlegg i Jungfrau-området

På Jungfraujoch er det enda et snøskredtårn som sikrer de besøkende mot skred. Anlegget står i et lite skredheng rett over utgangen på korridoren som de besøkende går gjennom for å komme ut på breen. Her må systemet vise at det har motstandskraft til å tåle vær og vind. Jungfraujoch er et spesielt plasseringssted

ikke bare på grunn av den store høyden på 3600 m over havet, men også på grunn av sin værutsatte posisjon. Toppen ligger på den første store høyden nord i Alpene og blir utsatt for alle værsystemene som kommer fra nord og nordvest.

I Jungfrau-området er det flere snøskredtårn fra Wyssen som sikrer skiløyper og jernbanelinjer. Et av anleggene står ovenfor Wengen for å sikre jernbanelinjen til Wengernalpbahn rett etter Wengen, der målområdet for de berømte Lauberhornrennene i den alpine verdenscupen befinner seg.

Det står også snøskredtårn i skiområdet Grindelwald First for å sikre skiløypene. For å beskytte jernbanelinjen mellom Grütsch og Mürren er to snøskredtårn montert på Bietenhorn.

I naboområdet Schilthorn arbeider sikkerhetsansvarlig Peter Bühler med seks snøskredtårn for å sikre de ulike skiløypene.

Eiger Sprengmast
Related Projects
Kontaktieren Sie uns

Schreiben Sie hier eine Nachricht. Wir werden uns so schnell wie möglich bei Ihnen melden.

Ikke leselig? Ny tekst

START TYP OG PRESS ENTER TIL SØK